Millennial businessman rejecting giving interview to journalist
FOTO: Getty Images/iStockphoto

Uenighetstoleranse og taushetens pris

De fleste av oss er daglig uenige med andre personer. Noen ganger slipper vi tvilen til og er/blir faktisk uenig med oss selv. Uansett handler det om å forsøke å forstå uenigheten.

Det heter seg at uenigheter er «alle konflikters mor».

Eller mer presist: vår manglende evne til å håndtere uenigheter. For å bli bedre på å håndtere uenigheter må vi derfor jobbe med vår evne og vilje til å gå inn i og stå i det jeg kaller «uenighetens stormsenter». Mer om det litt senere.

Hva er (en) uenighet

Forsøker du å finne en definisjon (som er allmenngyldig) på hva uenighet «er», så vil du få store problemer. Dermed står vi igjen med våre egne personlige oppfatninger av ordet (konnotasjon). Du kan jo selv prøve å lage en definisjon og så spørre noen andre om deres definisjoner. Trolig vil du, som meg, få høre overraskende mange både like og ulike definisjoner=meninger. Spørsmålet blir dermed om vi er uenige eller om vi bare har forskjellige meninger. I min verden oppstår reell uenighet når vi  bli enige om noe. Mange timer har nok gått bort i å diskutere «skinnuenigheter» både i jobb- og privatlivet.

I synonymordboken finnes det for øvrig 130 synonymer for ordet uenighet på bokmål.

De fleste av oss er daglig uenige med andre personer. Noen ganger slipper vi tvilen til og er/blir faktisk uenig med oss selv. Uansett handler det om å forsøke å forstå uenigheten. Det er ofte en svært krevende øvelse, da uenigheter ofte målbæres av til dels sterke følelser.

I boken «Verdien av uenighet» tar forfatter Knut Olav Åmås til orde for at vi i mye større grad må omfavne uenigheter. Vi må som han sier «Dyrke og utforske uenighet – som tenkemåte og livsstil».

Uenighet, avvik, konflikt og strid er viktigere enn noen gang før. Boken handler således om verdien av dissens og uenighet i den enkeltes liv og tilværelse.

Boken anbefales selvsagt.

Men la oss utforske uenigheten litt mer.

Uenigheters (u)vesen

Hvorfor er/blir vi uenige? Hva er kjernen i uenighet? Hva er uenigheter et uttrykk for? Hvordan kommer uenigheter til uttrykk? Hvordan håndterer vi uenigheter? Kan vi leve videre med uenigheter? I så fall: hvordan gjør vi det? Når går uenighet over til å bli konflikter?

Dette er noen av de spørsmålene jeg har når jeg trener ledere i å håndtere uenigheter og konflikter.

Du kan jo selv tenke over hva du ville ha svart. Jeg skal ikke ta alle svarene og prosessene dette utløser på disse ledetreningsseansene, men heller ta litt om det jeg mener er det en bør møte dette med: uenighetstoleranse.

Men først 2 «tankevekkere» på veien videre:

«Uten motforestillinger kommer vrangforestillinger». En av dem er at det er jeg som sitter på sannheten og det rette svaret. En annen er at det kun finnes et svar. En tredje vrangforestilling er at andre stort sett har/tar feil. En fjerde er at det er tegn på svakhet å gi seg og (måtte) endre mening.

«Det vi er enige om fører oss sammen. Det vi er uenige om fører oss videre». Tar vi for eksempel forskning knyttet til ledergrupper, så viser flesteparten av disse at ledergrupper er dårlige på å håndtere uenighet. Der det største problemet er at uenighetene faktisk ikke kommer på bordet. Ytringsklimaet er for dårlig og de viktige og dermed krevende uenighetene blir tatt «utenfor» møtet eller «bak ryggen» på lederen eller en eller flere i ledergruppen. Uenigheter må dyrkes!

Uenighetstoleranse

Dette er et lite brukt begrep og kan dermed fylles med egne personlige konnotasjoner. For meg handler det om å ha kunnskaper om uenighet generelt, ferdigheter til å håndtere dem, holdninger til å møte dem og evner til å prosessere dem.

Å være kompetent til å mestre uenigheter er noe en ikke er født til (der heller), men noe en må trene på.

Ting en bør vite om og jobbe med knyttet til uenighetstoleranse er følgende begreper/holdninger:

  • Tilstedeværelse/mentalisering
  • Kritisk tenkning
  • Forskjellighetstoleranse
  • Perspektivbevegelighet
  • Innlevelse/empati
  • Metakognisjon
  • Kommunikasjonsforståelse
  • Konfliktforståelse
  • Meningsbrytning
  • Lyttevilje og –evne
  • Tvetydighetstoleranse

Alle disse veves selvsagt inn i hverandre når vi står overfor uenighetenes både farer og muligheter.

Uenighetens stormsenter

Så til uenighetens stormsenter. For meg handler det om det som faktisk en reell storm sitt sentrum: stillheten. Eller her: tausheten.

I overført betydning betyr det at vi er eller blir stille (tause) når uenighetene begynner og «realisere» seg. Det finnes flere former for «stillheter».

Den første stillheten handler om at vi ikke vil tilkjennegi at vi er uenige. Vi velger å holde tilbake at vi er uenige. Uenigheten kommer ikke «opp på bordet». Vi velger å holde den tilbake/skjult. Vi blir tause.

Den andre stillheten handler om manglende støtte til en av partene. Vi holder igjen og blir tause når vi står overfor uenigheter mellom andre personer. Vi tør ikke ta standpunkt. Vi blir tause.

Den tredje stillheten handler om frykten for konsekvensene ved å vise at en er uenig. Særlig gjelder dette overfor sjefer. Vi fantaserer over at det kan «koste noe» ved å si ifra. Vi blir tause.

Den fjerde stillheten er redselen for å si eller gjøre noe «feil». At det en mener «ikke passer inn» eller vil bli sett på som «idiotisk/utopisk/problematisk/….». Vi velger og ikke si hva vi egentlig mener. Vi blir tause.

Kuren mot dette er trolig: Åpenhet. Ærlighet. Mot. Takhøyde. Toleranse. Tillit. Tydelighet. Tilpasningsevne.

I disse tider kaller vi dette for «psykologisk trygghet». En bærebjelke i alle grupper og team. Men denne tryggheten gjør ikke at vi makter å håndtere alle former for uenigheter. Men den bringer forhåpentligvis uenighetene «opp på bordet».

Vi må derfor jobbe med vår personlige uenighetstoleranse og lære oss å være uenige med hverandre. Der vi kanskje skulle skrive ordet om til: ueninghetståleranse? For det handler i bunn og grunn om å tåle uenighet!

Lykke til uansett ut av «stormsenterstillheten/-tausheten» og inn uenighetens mulighetsrom.