Dette er et spørsmål jeg ofte får på kurs/seminarer/programmer, og er noe førstegangsledere ofte bekymrer seg over – og det med rette. Det å være medarbeider/kollega betyr at du (forhåpentligvis) er innlemmet i et (skjebne)fellesskap med (klare) regler, rammer, relasjoner og roller. Som oftest er det vi kan kalle «ikke-uttalte», de bare ”er der”. Det er det vi gjerne beskriver som en ”kultur” – ” slik gjør vi det hos oss”” – her en (felles) medarbeiderkultur.
Det som ofte skjer når en rykker opp og ”forlater” denne medarbeiderkulturen og går over til og inn i en leder- og ledelseskultur, er at det faktisk er de tidligere medarbeiderne/kollegaene som får de største ”problemene”. De ser på deg som den du var og på det de/du hadde. De lever altså med utgangspunkt i ”fortiden” og dens relasjoner og roller. Noe som garantert vil (måtte) endres. Det er nemlig slik, at på samme måte som det å bli foreldre påvirker våre (tidligere) relasjoner, roller og mønstre, så vil det å bli leder for første gang, og i tillegg for tidligere kollegaer, føre til store forandringer.
Det at du nå går fra arbeidstagerrollen og over til arbeidsgiverrollen, medfører at du må tenke over og gjøre ting helt annerledes. Du blir nå en del av et ledelsesapparat og –kultur, og blir (topp)ledelsens talerør – på ”godt og vondt”. Du vil oppleve at nå er du den som skal kommunisere krav, retningslinjer, policyer, tidsfrister og ikke minst den som må ta upopulære beslutninger og irettesette/korrigere tidligere medarbeidere. Som medarbeider kan en på en måte overse slurv, unnlatelser, baksnakking og vanskelige kollegaer, men som leder er det din rett og minst plikt å gripe fatt i slike personer og hendelser. Dine nåværende kolleger og framtidige underordnede vil også forvente at du griper fatt i slikt (bortsett fra kanskje akkurat den personen du skal irettesette). Dermed er du havnet i en situasjon der du må ta tak i det negative, destruktive og ubehagelige. Det er dette som oppleves som ” det vonde og vanskelige” med å være leder, og er også trolig utgangspunktet og årsaken til at hele 75 % av erfarne mellom- og toppledere i Norge i dag føler at de trenger mer og øket kompetanse i konflikthåndtering. Kanskje en trøst for deg og andre førstegangsledere, men for meg er svarene bare en ny påminnelse om at dette er en av de viktige og basale lederferdighetene ledere trenger og noe man som (førstegang)leder tidligst mulig i karrieren må få tilgang til/opplæring i.
Rollen som leder er altså mye mer annerledes og krevende enn det førstegangsledere er forberedt på, og det at man rykker opp internt og blir leder for tidligere medarbeidere/kollegaer bare forsterker problemstillingen. Den(ne) manglende bevisstheten og de manglende forberedelsene en førstegangsleder har vært igjennom, var også utgangspunktet for at vi skrev boken vår ” På randen av ledelse – en veiviser i førstegangsledelse”.