Det er mange ting som FORUNDRER meg når det kommer til ledelse og lederskap. En av dem er lederes FORHOLD til dette med tilbakemeldinger.
De fleste ledere har i det minste HØRT om viktigheten av å både GI og TA I MOT tilbakemeldinger. Mange har også vært med på enten lederkurs og/eller lederutviklingsprogrammer der dette med «feedback» har vært jobbet meg. Noen har sikkert også LEST om dette (i tillegg).
Likevel svikter alt for mange ledere på dette i HVERDAGEN.
Kurset, boken foredraget, artikkelen, programmet,…..virker å ha «fordunstet» fra både hodet og verktøykassen
HVORFOR er det (blitt) slik?
Har en ikke TID eller handler det om FRYKT og REDSEL?
Selvsagt HAR en tid, så her handler det nok om en form for redsel og frykt for:
– At selvbildet vil bli enten utfordret eller «ødelagt»
– At en ikke er «likt» eller er «populær»
– At en vil kunne få kritikk
– At en ikke takler verken ris eller ros=blir emosjonell
– At medarbeidere er redde for å gi tilbakemeldinger
– At medarbeidere ikke har nok tillit til og er trygg på deg som leder
– ……..
Det er GARANTERT flere grunner til at ledere IKKE ber om tilbakemeldinger. Eller GIR tilbakemeldinger.
Det er disse (selvpålagte) HINDRINGENE vi må fjerne før vi kan snakke om en ROBUST TILBAKEMELDINGSKULTUR.
For dersom vi alle BER om tilbakemeldinger, vil vi alle sakte men sikkert FÅ tilbakemeldinger. Og etter hvert bli «gode» på å ta dem I MOT. Alle som en!
Oppsummert: BE OM – FÅ – TA I MOT – VURDER – BRUK