Frode DaleAndre utdrag fra boken:
Vi unngår ubehag instinktivt.
Derfor er det faktisk ofte sånn, når det kommer til personlig utvikling og vekst, at det er når du kjenner ubehag at du gjør det riktig. Du kan derfor se på ubehaget som et slags signal om at du er i kontakt med noe som er viktig for deg, noe du kanskje har mye å hente på å forstå eller mestre. Ubehaget kan tyde på at du har møtt på blokkeringer, eller befinner deg utenfor komfortsonen.
La meg fortelle deg en hemmelighet.
Komfortsonen kan virke som et behagelig og trygt sted å være. Men fordi du er et menneske, og fordi du har en hjerne som verdsetter utvikling og vekst, er det siste stedet du finner komfort sannsynligvis i komfortsonen.
Grensen mellom komfort og ubehag
I oppveksten lærte jeg at kaos var velkjent og derfor ikke farlig, og at det å ikke ha så mye følelser var det tryggeste. Men det er jo ikke sant. Det kan kjennes komfortabelt å la være å utfordre ting, la være å ha behov som kræsjer med andres eller følelser andre ikke forstår, men risikoen er at vi lever hele livet med komfort som mål og dermed går glipp av resten av følelsesskalaen. Du har lov til å ha dine behov og dine følelser, og du trenger dem for å leve autentisk.
For noen av oss kan grensen mellom komfort og ubehag være noe vi trenger å plukke fra hverandre og forstå på en ny måte, slik at vi ikke blander de røde og de grønne flaggene. Slik at vi kan lære å skille mellom det kjente som vi tror er trygt, men som ikke er det, som for eksempel kaos, og det ukjente – som vi egentlig ønsker mer av, som for eksempel ro og orden.
Det er derfor det å ignorere følelsene, selv når de er vonde, er en strategi som både kan holde deg fanget på samme sted, fordi du gjerne ender med å velge mer av det samme gamle, og også utsetter kroppen og systemet for slitasje.
For en følelse blir ikke borte, selv om du ignorerer den.
______________________________
Jeg anbefaler deg på det STERKESTE å lese hele innlegget, som avsluttes slik:
«Det er fristende å unngå ubehaget som oppstår i visse situasjoner, og de vaklende stegene i forsøket på å finne fotfeste utenfor komfortsonen. Likevel har vi altså så mye å hente på å gjøre det motsatte: oppsøke, være nysgjerrige og forsøke å forstå hva alt sammen egentlig handler om. Det er slik vi kan finne styrke der det gjør vondt. Det er verdt det, jeg lover.»
Oppsummert: Ikke IGNORER eller UNDERTRYKK dine følelser. MØT dem med et åpent sinn og et åpent hjerte. Selv om det kan «gjøre vondt» i starten.
Les hele artikkelen på Psykologisk.no her