Man er ikke lenger en naturlig del av medarbeiderfellesskapet, men står på en måte på utsiden og ser inn. Uansett hvor mye man gjerne ønsker å være en del av gruppens hverdag og sosiale liv. Fokus og prioriteringer endrer seg, og man kjenner på resultattrykket både ovenfra, nedenfra og fra sideordnede ledere.

Et av de områdene du nå får ansvar for er å sørge for at ditt team er i stand til å håndtere kriser. Kriser i spennet fra hverdagskriser til å være en medspiller i de de store virksomhetskrisene.

Sistnevnte ofte som konsekvens av ytre påvirkning. Er det en ting som er sikkert så er det at du som leder ganske hyppig vil stå i en eller annen krise som må håndteres og ledes.

I denne sammenheng er det verdt å minne om ordene til Archilochus, en gresk poet, som for mer enn 2500 år siden sa: «Vi kommer ikke opp til forventningene våre. Vi faller til treningsnivået.»

Det gjelder det meste av praktiske utførelse i livet. Herunder også kriseforståelse, kriseledelse, lederskap og ledelse generelt.

Derfor mener jeg det som en selvfølge at også evne (les: kompetanse) til kriseledelse er en naturlig del av stillingsbeskrivelsen til enhver leder. Herunder også førstegangslederen.

Alt dette innebærer at en førstegangsleder må bli gitt kompetanse til å kunne stå i og utøve god kriseledelse fra dag 1.

I det videre vil jeg sette søkelys på førstegangslederen og hverdagskrisen. Den vil være den hyppigst forekommende krisen. I tillegg vil det å håndtere en hverdagskrise gi verdifull forståelse for å kunne håndtere kriser høyere opp på skalaen. At en hverdagskrise dårlig håndtert kan utvikle seg til en mye større krise er det ellers mange eksempler på.

Først mine egne definisjoner for begrepsavklaringens skyld:

Krise – En krise er en situasjon eller hendelse som avviker fra hverdagen/daglig drift, som truer eller kan true virksomhetens kjernevirksomhet og/eller troverdighet. Der tidligere erfaringer, kompetanse og innlærte reaksjonsmåter ikke er tilstrekkelig for å mestre de aktuelle situasjonene eller hendelsene og som krever at en reagerer umiddelbart og setter inn målrettede tiltak.

Kriseledelse – Kriseledelse er en meget kontekstspesifikk ledelsesform som brukes i situasjoner hvor virksomheter av forskjellige årsaker har havnet i eller er i ferd med å havne i en krise(situasjon).
Kriseledelse handler både om å identifisere potensielle kriser, planlegge og trene for disse, håndtere krisene når de oppstår, minimere skadeomfanget og håndtere krisens etterdønninger/-virkninger, herunder lære av dem (evalu-lære).

Hverdagskrise – En hverdagskrise er enhver hendelse eller situasjon som kan påvirke daglig drift, og dermed eventuelt bunnlinjen, på en negativ måte.

Her er noen få eksempler på hverdagskriser. Det er bare fantasien og livets realiteter som setter grensene:

• At en medarbeider begår selvmord
• At en medarbeider blir overfalt og/eller ranet
• At en selv får store utfordringer på hjemmebanen (skilsmisse, dødsfall og sykdom)
• At en mister tillit til sin nærmeste leder
• At det foregår mobbing og/eller trakassering på jobben
• At en opplever trusler og/eller sjikane
• At man må permittere og/eller nedbemanne
• At arbeidsplassens datasystem hackes og fortrolig/vital info er på avveie
• At arbeidsplassen plutselig kommer i medias nådeløse søkelys
• At en alvorlig varslersak dukker opp

For å håndtere en hverdagskrise på en rimelig systematisk måte er det viktig å ha noen grunnleggende prosedyrer og prosesser som ivaretar de viktigste gjøremål/tiltak. Det krever at hele virksomheten har en sikkerhets- og beredskapskultur som er opptatt av nettopp å ha slike prosesser/prosedyrer.

Det er ikke nok å ha disse tilgjengelig. Det må øves, trenes og vedlikeholdes både vertikalt og horisontalt i organisasjonen. Det er her på sin plass å påpeke at det er topplederens ansvar at dette faktisk er på plass og at organisasjonen er kriseøvet og trent.

Med andre ord er det også toppledelsens ansvar å sørge at en førstegangsleder/ førstegangsledere gis innsikt, forståelse og øving i virksomhetens sikkerhets- og beredskapstenkning. Herunder helt nødvendig trening i grunnleggende kriseledelse og krisehåndtering.

Når man blir leder for første gang er det ofte svært mye informasjon som skal prosesseres og tas inn. Særlig hvis man kommer utenfra. Da kan det være en tendens til at nettopp krise og kriseledelse kommer ganske så langt ned på prioriteringslisten. Det vil jeg advare mot. Både for førstegangslederens skyld, men også for virksomheten.

Det skal bare en liten tue til for å velte lasset. En førstegangsleder som etter kort tid i rollen havner i en hverdagskrise – og som ikke håndterer den basert på innsikt, øving og trening – skaper muligheter for at krisen vokser eksponentielt og kommer ut av kontroll. Hverdagskrisen blir et monster.

Et klassisk eksempel er en alvorlig varslingssak i teamet til en førstegangsleder. Håndteres ikke den riktig kommer den raskt ut av kontroll og kan ende både på avisenes forsider og i rettssalen.

Dermed blir det både en lederskapskrise og en omdømmekrise for hele virksomheten. En dårlig håndtert hverdagskrise som startet nederst i organisasjonen sørger for at topplederen stilles til ansvar. Utfallsrommet for akkurat det er det mange av.

En førstegangsleder må derfor tidligst mulig gis grunnleggende øving og trening i kriseforståelse og kriseledelse tilpasset sitt nivå. Kriseledelse handler uansett nivå om lederskap, trening, øving, dømmekraft/vurderingsevne, beslutninger, omsorg, kompetanse, prosedyrer, intern kommunikasjon, rutiner og planer.

Gis virksomhetens førstegangsledere trening og øving i grunnleggende kriseledelse forebygges svært mange ubehagelige scenario. Det vet jeg av egen erfaring.