Arbeidstid – hva gjelder?

Fra arbeidstidskravene finnes det også enkelte unntak for særlige stillinger; ledende og særlig uavhengige stillinger.

Alminnelig arbeidstid

Den normale arbeidstid må ikke overstige ni timer i løpet 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager, jf. arbeidsmiljøloven § 10-4, første ledd.

For enkelte skift- og turnusordninger som er belastende kan det være kortere ukentlig arbeidstid, jf. § 10-4, fjerde til sjette ledd.

For arbeid som helt eller i det vesentlige er av passiv karakter, kan arbeidstiden forlenges med inntil halvparten av de passive periodene, men ikke med mer enn to timer i løpet av 24 timer og ti timer i løpet av sju dager. Arbeidstilsynet kan når arbeidet er særlig passivt, gi samtykke til at arbeidstiden forlenges utover det som er fastsatt i første punktum, men slik at arbeidstiden ikke overstiger 13 timer i løpet av 24 timer. Den alminnelige arbeidstiden må ikke overstige 48 timer i løpet av sju dager, jf. § 10-4, annet ledd.

Som hovedregel skal det ved beredskapsvakt utenfor arbeidstid være slik at minst 1/7 av vakten regnes med i alminnelig arbeidstid, avhengig av hvor belastende vaktordningen er. Utgangspunktet kan fravikes i virksomheter bundet av tariffavtaler ved avtale, jf. 10-4, tredje ledd.

Overtid

Arbeid utover den normale arbeidstiden må ikke gjennomføres med mindre det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov. Arbeidsgiver må kunne dokumentere et slikt behov om det skal arbeides utover den normale arbeidstid.

Arbeid utover den alminnelige arbeidstid er overtid. For overtidsarbeid fastsetter arbeidsmiljøloven at arbeidstakere har krav på overtidstillegg som skal være minst 40 prosent av lønnen for tilsvarende arbeid for arbeidstakeren.

Det er også begrensninger i hvor mye overtid den enkelte ansatte kan pålegges per uke. Virksomheter som ikke har tariffavtale må begrense overtid til 10 timer i løpet av sju dager, 25 timer i fire sammenhengende uker og 200 timer innenfor en periode på 52 uker. Det er noen snevre muligheter til å avtale individuelle avvik fra dette.

Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden

Der det skriftlig er avtalt kan det gjøres en gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, jf. arbeidsmiljøloven § 10-5. Loven setter begrensninger på arbeidstid både per dag, per syv dager og lengden av perioden for gjennomsnittsberegning.

Vi har laget denne enkle tabellen som viser hvilke muligheter som finnes for slik gjennomsnittsberegning av arbeidstid.

Som tabellen viser, har arbeidsgivere en rekke begrensninger i adgangen til å avtale lange dager med arbeidstid.

Arbeidsgivere kan ikke lovlig, selv med ivrige gjestearbeidere som selv ønsker det, avtale intensive arbeidsperioder avbrutt av reiser til hjemlandet som går utover lovens bestemmelser.

Hviletid

Arbeidsmiljøloven har også krav til hviletid mellom øktene, minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer.

Kan dette gå galt?

Vi ser at kunnskapen om arbeidsmiljølovens krav er varierende, og at det i en rekke arbeidsforhold er avtalt arbeidstidsordningene som ikke er i henhold til lovens krav.

Arbeidstakere har arbeidstidsordninger med større belastning enn tillatt (ofte etter eget ønske). Den utbetalte lønnen vil med slike arbeidstidsordninger ofte være lavere enn arbeidsmiljøloven gir krav på.

Om det benyttes ulovlige ulovlige arbeidstidsordninger risikerer arbeidsgivere både sanksjoner fra myndighetene og etterfølgende store lønns- og overtidskrav.

Det er både billigere og bedre å undersøke om en planlagt arbeidstidsordning tilfredsstiller lovens krav før den benyttes.